Hopp til innhold

Nicolai Frederik Reichwein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolai Frederik Reichwein
Portrett malt av Peter Wichmann, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født1692Rediger på Wikidata
Død14. okt. 1761Rediger på Wikidata
Itzehoe
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
BarnIngeborg Kirstine Reichwein
NasjonalitetDanmark-Norge

Nicolai Frederik Reichwein (født 1692 på Næs ved Tønsberg, død 14. oktober 1761 i Itzehoe i hertugdømmet Holstein) var en dansk-norsk offiser.

Han var sønn av kaptein Frederik Christian Reichwein til Næs (ca. 1660-1730) og Else Cathrine Andersdatter Bildt (d. før 1709).[1] Han begynte sin karriere som sersjant ved Frederik Christopher de Cicignons infanteriregiment. 1716 ble han fenrik, samme år sekondløytnant, 1723 ved Grenaderkorpset, 1728 premierløytnant, 1734 karakterisert kaptein ved Drabantgarden, samme år virkelig kaptein ved Grenaderkorpset, 1738 karakterisert major, 1744 premiermajor, samme år karakterisert oberst, 1748 sjef for 1. akershusiske nasjonale infanteriregiment, 1754 for et gevorbent regiment og i 1755 generalmajor. I 1758 ved Nordenfjeldske gevorbne regiment.

Han døde den 14. oktober 1761 i Itzehoe i Holsten, og ble bisatt ti dager senere samme sted.[1]

Reichwein ble gift første gang den 29. juni 1735 i Vor Frue kirke (København) med Søster Christiansdatter Scavenius (1699 –1738). Med henne fikk han barnene:

  • Ingeborg Kirstine (1736–1815), gift i Christiansborg slottskirke med generalmajor Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt (1719–1792)
  • Else Cathrine (1737–1814), gift i Christiansborg slottskirke med major Christoffer Christian Huitfeldt (1720–1759)
  • Frederik Christian Reichwein (d. 1739)
  • Frederik Christian Reichwein (d. 1750)
  • Søster, døpt 8. februar 1752 i Christiania slottskirke. Var i 1789 som sinnssvak sendt til tukthus i Hamburg, senere til Glückstadt.[1]

Annen gang giftet Reichwein seg med Anne Marie Lillienskiold (1708–1792).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen: Danmarks Adels Aarbog, 1910, s. 358–59